Andrea, meg, Bjørn og Amon |
Bussen |
Einaste stoppet før grensa var ein kjapp tur på
”bush-toilet”. Når vi kom tilbake frå bushen var bussen forsvunne. Den hadde
kjørt eit stykke vidare for veging, så vi måtte gå eit stykke for å komme med
bussen. Men det var eigentleg heilt greit å få bevegd litt på beina, det var
nemleg umogleg inne på den trange og stappfulle bussen.
På grensa måtte vi gjennom diverse papirkontrollar og bagasjekontroll. Det tok vel rundt to timar og var ganske varmt. Bavian-besøk gjorde ventinga litt betre.
På grensa måtte vi gjennom diverse papirkontrollar og bagasjekontroll. Det tok vel rundt to timar og var ganske varmt. Bavian-besøk gjorde ventinga litt betre.
Like etter grensa såg vi og ein elefant på det som likna ein skuleplass. Etter dette blei det ein lang, humpete og svett kveld inn mot Harare. Ein nydeleg solnedgang, markbrenning i stor skala i mørket og min kjære i-pod hjalp til å halde humøret oppe. Til slutt kom vi fram til Harare i 22-tida og enda litt seinare til hotellet, rimeleg slitne heile gjengen.
Fredag hadde vi heile dagen i Harare. Den blei brukt til å
besøke den norske ambassaden, besøke hovudkontoret til SRC (Sports and
Recreation Commission, organisasjonen vi skal jobbe under, tilsvarar
Idrettsforundet i Norge) som låg på nydelege Zimbabwe National Sports Stadium
og diverse innkjøp av nødvendige ting. I tillegg fekk vi slappa av litt på
hotellet, Hotel Bronte, eit fantastisk hotell av bra standard og fine hagar.
Hotel Bronte |
Zimbabwe National Sports Stadium |
Laurdag gjekk turen vidare til Bulawayo. Nok ein lang tur, men denne gongen kjørte vi bil med vår andre koordinator, Sheppard, så no gjekk det litt raskare og vi fekk styrt stoppa sjølv. Vi starta i 12-tida og var framme rundt 21.
Born med varer til sal, på vei til Bulawayo |
Denne veka er vi i Bulawayo på Youth Games (ZNYG, Zimbabwe National Youth Games). Det er veldig kjekt, meir om det seinare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar